Fortell det til Ovanda

Tiden flyr, ikke sant?

Vi kan ha mange opplevelser og aktiviteter som venter på oss,

Det kan fremdeles være mye å undre seg over,

Det er aldri for sent å begynne med noe nytt,

… selv om vi blir eldre.

Her får du alltid svar hvis du forteller.

Husker du minneboka?

Husker du minneboka?

Om meg - Voksenliv - Humoristen - Aktiviteter - Snakke litt - Tilbakeblikk

Jeg var barn på 1960-tallet og husker minneboka som en personlig bok med blanke ark. Her kunne venner og kjente kunne skrive navnet sitt sammen med en hilsen.

Hilsenen var gjerne skrevet som et vers eller et sitat. Som regel sammen med en tegning. Det var vanligvis jenter som hadde slike minnebøker.

Minnebøkene hadde ofte et innledningsvers som eieren selv hadde skrevet. Innledningsverset var en oppfordring til å skrive en hilsen og noen ord om hvordan boka skulle behandles.

Det var ofte vi tok boka med oss hjem for å skrive og tegne. Og da var det viktig for eieren at boka ble pent behandlet til hun fikk den tilbake igjen.

Her er et par eksempler på slike innledningsvers:

Kjære venner og venninner
hjelp meg her å samle minner.
Vennligst skriv med penn og blekk.
Ingen blader rives vekk.

Vennligst skriv etter hverandre,
hopp ikke over noen blader.

Jeg husker at det var ganske stas å bli bedt om å skrive i en minnebok. Det lå litt anerkjennelse i detman. Da ville vi gjerne vise at vi kunne både skrive og tegne noe fint.

Det var jo ikke bare den som eide minneboka som skulle se det, men alle andre som kom til å bla i den også. Jeg hadde en jente i klassen som var kjempeflink til å tegne. Hun tegnet den flotteste grisen du kunne tenke deg, i min minnebok!

Minneboka.jpg

Minneboka ble visstnok også kalt stambok, poesialbum, erindringsbok osv. Men jeg kan ikke huske at den har blitt kalt annet enn minnebok. Kanskje den hadde forskjellige navn rundt omkring i Norge? Eller at disse navnene ble brukt litt tilbake i tid? 

Litt historikk

Opprinnelsen til minneboka går helt tilbake til 1500- og 1600-tallet. Den gang var det stambøker som studenter og andre tok med på dannelses- og studiereise som en form for gjestebok. Her kunne kamerater, kollegaer, lærere og nye bekjentskaper skrive og tegne hilsener.

Slike personlige poesialbum med oppbyggelige dikt og hilsener kom på mote igjen på slutten av 1700-tallet. (Alt var jo oppbyggelig på den tiden! I dag vet vi knapt hva ordet betyr. Gudskjelov, vil jeg si.)

I Norge var bøkene mye brukt på 1700- og 1800-tallet. Spesielt på 1800-tallet spredte bruken seg til blant annet konfirmanter og studenter. Studentenes stambøker eller minnebøker ble spesielt populære blant jenter.

Minneboka.jpg

Senere ble stambøkene avløst av en ny variant som ble kalt poesibøker eller poesialbum. I disse ble det skrevet oppbyggelige visdomsord, ordspråk og poetiske hilsener. Her var det også vanlig å lage en tegning i tillegg til hilsenen.

Et veldig utbredt minnebokvers som er kjent for de fleste selv i dag er dette:

Roser er røde,
fioler er blå.
Druer er søte,
og du er likeså

Dette verset er så "forslitt" at det også er kjent for de som aldri har tatt en minnebok i sine hender. Det har nok blitt det ultimate eksempelet på banale vers.

Et annet vers som ikke er like hyggelig, men nesten like kjent:

Når du blir gammel
og ingen vil ha deg,
sett deg på taket
så kråka kan ta deg.

Dette er en litt mer humoristisk variant:

Hvis du møter en ku på din vei,
så dra den i halen
og hils den fra meg.

Versene som ble skrevet i minnebøkene var helt klart en banal og klisjepreget form for poesi, en type som kalles knittelvers. Store norske leksikon beskriver knittelvers slik:

"Rimede parvers, fritt formet med hensyn til rytme og rim, men som regel med fire betonte stavelser og et vekslende antall ubetonte i hver verselinje."

Ifølge Store norske leksikon ble knittelvers brukt i dramaer, ridderromaner og rimkrøniker i middelalderen, men også av senere diktere. Og som allerede nevnt ble de også brukt i minnebøkene.

Fra 1800-tallet ble det vanlig å lime inn glansbilder i minnebøkene. Fra 1970-tallet ble det mer vanlig med klistremerker. Da hadde nok englene gått ut på dato, tenker jeg.

Nyere tid

På 1950-tallet kom det en type minnebøker med rubrikker. I rubrikkene kunne venner og venninner lime inn et bilde av seg selv, skrive inn navnet sitt og fylle inn favoritthobbyer og annet. Etterhvert ble minnebøkene for barn delvis erstattet av skoledagbøkene hvor det også var slike rubrikker.

Jeg kan ikke huske at de minnebøkene vi hadde da vi var barn hadde slike rubrikker. Men jeg kan huske dem litt senere.

Minneboka mi var formet som et rødt hjerte og hadde helt blanke sider. Den var kjempefin! Og den var full av hilsener og tegninger fra både venninner og familie. Dessverre har den blitt borte med årene. Det er synd, for det hadde vært morsomt å lese disse hilsnene i dag, 50 år senere.

Slike minnebøker kan i ettertid være ganske følelsesladd å lese, slik barndomsminner ofte er. De inneholder jo minner om venner vi har vært glad i og som vi kanskje ikke lenger har kontakt med. De kan også minne oss på både gode og dårlige perioder i livet.

I dag

Etter noen søk på nettet kan jeg se at det fremdeles lages skoldagbøker. Men hvor utbredt de er nå vet jeg ikke. I våre dager kan vi nok trygt si at Facebook og andre sosiale medier har overtatt for minnebøkene. Det går kanskje ikke helt ut på det samme. Men sosiale medier har flere fellestrekk med tidligere tiders personlige minnebøker.

Jeg håper at barna fremdeles bruker skoledagbøker, selv om sosiale medier nok er det som dominerer i dag. Men det er jo ingen grunn til at vi ikke kan ha begge deler. En skoledagbok kan du ta vare på og ha hele livet. Innholdet på sosiale medier vet vi ikke noe om. Det kan forsvinne like fort som det kom.

Minneboka.jpg

Hadde du minnebok da du var barn - og har du klart å ta vare på den?

Hvis du husker noen vers eller sitater fra minnebøkene, hadde det vært morsomt å høre fra deg! Skriv det gjerne i kommentarfeltet her på bloggen. Klikk på lenken Leave a comment litt lenger ned.

Hvor mange vers kan vi klare å samle? :-)


Nyttige lenker:

Takk for at du liker og deler! 🌺

Rike gaver, sier noen

Rike gaver, sier noen

Huset som nesten slukte en dame

Huset som nesten slukte en dame