Fortell det til Ovanda

Tiden flyr, ikke sant?

Vi kan ha mange opplevelser og aktiviteter som venter på oss,

Det kan fremdeles være mye å undre seg over,

Det er aldri for sent å begynne med noe nytt,

… selv om vi blir eldre.

Her får du alltid svar hvis du forteller.

Husker du paradis?

Husker du paradis?

Da jeg var barn på 60-tallet, bodde vi i blokk. På mange måter er det en veldig bra boform for barn, for som regel er det kort vei til lekekameratene. Jeg likte godt å leke alene også, men ønsket jeg selskap var det bare å gå ut i gården. Var det ingen unger ute, ringte man på ringeklokka og spurte: - Kommer du ut, eller? Vil du være med å hoppe paradis?

Vi hadde – heldigvis vil jeg si – ikke den elektronikken vi har i dag. Derimot hadde vi mye annet å holde på med. Spesielt utendørs hadde vi mange morsomme aktiviteter og leker.

Det var tre populære uteleker vi jenter holdt på med i sommerhalvåret. Det var hoppe paradis, hoppe strikk og slengtau. Felles for dem alle var at vi hoppet og spratt, om og om igjen. Samtidig sang vi eller sa ulike regler. Det var ingenting å si på utholdenheten den gang!

Hoppe paradis

Å hoppe paradis gikk ut på å hinke og hoppe gjennom et mønster på bakken uten å tråkke på strekene eller utenfor mønsteret. Husker du? Leken kalles også hink eller hinkelek, og er kjent over store deler av verden.

Visste du at paradis går helt tilbake til 1600-tallet? Da var det en lek for gutter, men på 1800-1900-tallet overtok jentene. Senere skal den visstnok ha blitt en lek for begge kjønn, men jeg husker den ikke som noe annet enn jentelek. Det var ingen gutter på skolen min som hoppet paradis. Men det hendte vi fikk lurt dem til å slenge tauet for oss, eller stå med strikken. Det gikk bare en liten stund, så fór de av gårde igjen.

Flyver’n

Paradis kom i en lang rekke ulike mønstre og regler. Den jeg husker best var flyver’n. Flyver’n besto av tre enkle ruter oppå hverandre, så to ruter ved siden av hverandre tvers over. Deretter en enkel rute og to doble igjen. I enden var det en halvsirkel. Det var litt av en jobb å streke opp en paradis. Den skulle helst være rett, og den skulle ha helt firkantede ruter.

Hink-hink-hink-hopp-hink-hopp-snu.  

Lenge hadde jeg en spesiell stein når jeg hoppet paradis. Ellers var det mange som hadde små kjettinger, kan jeg huske. Uansett hva vi brukte, så var det ikke rosa masseproduserte gjenstander kjøpt i en leketøysforretning eller bokhandel. Det var helst noe vi selv fant og som vi brukte over lengre tid.

Hvis du vil lese mer detaljert om det å hoppe paradis, kan du gjøre det på Wikipedia.

Paradis.jpg

Hoppe strikk

Når vi hoppet strikk sto to personer med hoppestrikken rundt anklene. De andre deltakerne hoppet hver sin gang. Det var  mange måter å hoppe på, og vi utførte hoppene i en spesiell rekkefølge.

Når vi hadde klart en serie på ankelnivå, ble strikken flyttet til knærne og etter hvert til under armene. Det var absolutt ikke noen fordel å være et lite knøtt som meg. Her kom man lengst med lange bein!

Aktivitetskassen.no er en kjempefin verktøykasse for kroppsøvning og fysisk aktivitet. Her kan du blant annet lese mer om å hoppe strikk.

Slengtau

Hoppe tau kunne vi enten gjøre alene eller sammen med andre, men det var helt klart mest morsomt når vi var flere. Da svingte to av jentene tauet mens vi andre hoppet etter hverandre mens tauet var i bevegelse. Samtidig som vi hoppet sa vi ulike regler i kor. For eksempel Finbeck og Fia, som jeg tror alle husker:

Finbeck og Fia på landeveien dro.
Finnbeck hadde støvler og Fia hadde sko.
Rett som det var måtte Fia på do,
mens Finbeck sto utenfor og skratta og lo – Hi – ha – ho.

Aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt den reglen!

Hvem som skulle slenge tauet og hvem som skulle hoppe gikk også på omgang. Det var mest morsomt å hoppe så klart!

Hvis du vil lese mer om å hoppe tau og se flere måter å gjøre det på, kan du gjøre det også på aktivitetskassen.no.

Alene eller sammen med andre

Det som var så fint med å hoppe paradis, var at man ikke var avhengig av andre (sa enstøingen). Det gikk fint an å hoppe paradis alene, i motsetning til å hoppe tau eller hoppe strikk som var mest morsomt når vi var flere.

Når vi hoppet tau eller strikk, måtte vi være minst tre. Og hvis den ene ble sur og gikk hjem, eller ble ropt inn til middag, var leken over. Men man burde heller ikke være for mange. Da ble det for lenge å vente på tur. Det var også en grunn til å gå hjem. Hvis du hoppet paradis alene kunne du holde på så lenge du ville. Men like morsomt var det ikke, det skal sies.

Paradis.jpg

Kan man leke disse lekene i dag?

Hvis dagens barn hadde fått lyst til å titte opp fra mobilen og «padda» og gjøre noe annet, er det ingenting i veien for at de kunne hoppe både paradis, strikk og tau. Det kan gjøres nesten over alt og krever lite utstyr. Morsomt er det også!

Jeg har sett at det i enkelte skolegårder i dag er tegnet opp paradiser, men om de er i bruk vet jeg ikke. Mulig det er noen som hopper paradis fremdeles?

Noe var faktisk bedre før

Det er noen helt klare forskjeller på barns aktiviteter før og nå. Bevegelse og frisk luft er to av dem. Aktivitetene var mye mer fysiske før og skjedde oftere utendørs. Vi var fysisk aktive når vi lekte og ikke bare når vi drev med idrett.

De tre lekene jeg har nevnt over trener evnen til både koordinasjon, konsentrasjon og balanse - samt evnen til å samarbeide med andre.

Det kunne bli en del krangling og uvennskap, selvfølelig. – Du tråkket på streken! – Nei, det gjorde jeg ikke detså! - Nå er det min tur! Men hvis vi ville leke eller spille mer, måtte vi lære oss å forhandle og inngå kompromisser.

I dag sitter barn og ungdom mye stille med mobilen, «padda» og TV-spill. Et lite tankekors når vi vet at barns lek er en forberedelse til voksenlivet. Men så er jo også det er blitt mer stillesittende. Her sitter jeg i ferien min og skriver om fysisk aktivitet og at alt var så mye bedre før. I stedet for å gå meg en tur, eller hoppet litt tau.

Jeg skal, jeg skal. Skal bare skrive ferdig først.


Guttene, sa du? Hva gjorde guttene når jentene hoppet og spratt? Det skal jeg skrive litt om i neste innlegg. Det blir rene "krimmen" i forhold, så følg med!


Det står riktignok at dette er barneleker, men det står ingenting om at man ikke kan hoppe paradis, tau elle strikk som voksen. Hva med å prøve om du husker gamle kunster?

Hva var din favorittlek da du var barn?

Har du en morsom barndomshistorie du har lyst til å dele? Da kan du være "gjesteblogger" på Fortell det til Ovanda. Send historien din til ankajo@fortelldettilovanda.com, så tar jeg kontakt med deg.


 

 

 

 

 

Å lese blogg passer nesten alltid

Å lese blogg passer nesten alltid

Lever du også under pisken?

Lever du også under pisken?