Fortell det til Ovanda

Tiden flyr, ikke sant?

Vi kan ha mange opplevelser og aktiviteter som venter på oss,

Det kan fremdeles være mye å undre seg over,

Det er aldri for sent å begynne med noe nytt,

… selv om vi blir eldre.

Her får du alltid svar hvis du forteller.

En reise i tiden på Norsk folkemuseum

En reise i tiden på Norsk folkemuseum

Kunne du tenke deg å reise noen tiår eller århundre tilbake i tid? Sånn for noen timer eller en dag?

Det kan du på Norsk folkemuseum.

Norsk folkemuseum er et kulturhistorisk museum som ligger på Bygdøy i Oslo. Museet viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500-tallet og fram til i dag, både i byene og på landet.

Har du vært der i det siste?

Jeg hadde en flott søndag i fjor. Det blir for mye å fortelle alt jeg så og opplevde. Men jeg skal dele noe av det jeg likte best.

Hvis du vil lese mer om Norsk folkemuseum, kan du gjøre det ved å trykke på denne lenken.

Norsk folkemuseum.jpg

En avstikker fra hverdagen

Hverdagene våre er ofte ganske rutinemessige. Det gjelder enten man er hjemmeværende, student, i jobb eller pensjonist. Vi står opp om morgenen og gjør omtrent det samme hver dag.

Gjør ikke du også det?

Med bare litt variasjon, kanskje? Og variasjon er stikkordet her. Innimellom trenger vi å bryte monotonien litt, og gjøre og se noe helt annet.

Det er mye vi kan bruke fritiden vår til, men gjør vi ikke ofte det samme da også? Hvor ofte finner vi på noe helt nytt?

En søndag sa moren min til meg:

Jeg har lyst til å ta en tur til museet på Bygdøy.» Jeg har alltid noe å holde på med og kjeder meg sjeldent. Men nå kjente jeg at jeg godt kunne trenge litt forandring. «OK, da tar vi oss en tur», svarte jeg. Og det er jeg veldig glad for at vi gjorde.

By og land, hand i hand

Tenker du også at Norsk folkemuseum bare er gamle stabbur og fjøs? Det gjorde jeg, jeg må innrømme det. Og det er godt mulig dette museet er mest kjent for hundreårgamle tømmerhus fra fjell og daler. Men det skulle vise seg at museet er mye mer enn det.

Norsk folkemuseum har utstillinger fra både by og land, fra fjern fortid og fra litt nyere tid. I tillegg til stabbur fra Telemark og fjøs fra Setesdal, finnes det også hus og forretninger fra Gamlebyen (Kristiania/Oslo) og forstedene Vaterland, Grønland, Hammersborg og Enerhaugen. Det var der vi startet, og her skal du få se noen bilder fra rundturen vår:

Forstadshus fra Johannesgate 12 og 14 - Enerhaugen Oslo ca. 1840

Forstadshus fra Johannesgate 12 og 14 - Enerhaugen Oslo ca. 1840

Forstadshus fra Fliseberget 2 - Enerhaugen Oslo ca. 1840

Forstadshus fra Fliseberget 2 - Enerhaugen Oslo ca. 1840

Det er så spennende å gå rundt i disse små husene og se hvordan folk bodde før i tiden. De aller fleste hadde det ganske så kummerlig og trangt, det var ikke mye privatliv. Det er nesten litt vanskelig å fatte at dette har vært virkeligheten for noen.

I Fliseberget 2 har de ikke redd opp ennå

I Fliseberget 2 har de ikke redd opp ennå

Det gjør at man kjenner litt på takknemligheten over å være født i vår tid. I dag har vi en helt annen levestandard. Vi hverken fryser eller sulter, og deler heller ikke seng og rom med halve slekta.

Det er litt rart. På den ene siden ser vi hvor enkelt og litt fattigslig de hadde det i forhold til hvordan vi lever i dag. Men på et eller annet merkverdig vis er disse hjemmene med sine små rom og enkle interør også litt koselig, nesten litt eksotisk. Er det romantikeren i oss som gjør seg gjeldende? Eller kjenner vi på røttene våre?

Området med Gamlebyen og Enerhaugen har også en del forretninger. Nedenfor ser du Kairo Tobakk & Frukt. Butikken er fra 1958 og lå på Hammersborg.

Merk sigarettreklamen! Det var andre tider, kan du si. Tobakk var en naturlig del av hverdagen på den tiden, og det var ingen som visste hvor farlig det var å røyke.

Mamma skal inn og kjøpe lakrispiper og Toy. “Tygg Toy, i morra er du cowboy”

Mamma skal inn og kjøpe lakrispiper og Toy. “Tygg Toy, i morra er du cowboy”

Før vi kom til museet regnet jeg med at det var gamle tømmerhus fra landet og litt småbebyggelse og smau fra Kristiania og Oslo vi skulle se. Koselig det, for så vidt. Men så oppdaget jeg OBOS-gården Wessels gate 15. Jeg oppdaget det som i mine øyne må beskrives som museumsskatten!

Moderne retro.jpg

Moderne retro

Jeg er veldig glad i møbler og interiør fra 50-60-tallet. Det gir meg en helt spesiell følelse. Nostalgi er det vel det heter. Jeg er jo vokst opp på 60-tallet, så på én måte er det ikke så rart. Men så er det litt rart likevel. Mange synes denne stilen er helt grusom. Og det forstår jeg, samtidig som den appellerer veldig til meg.

Da jeg flyttet inn i ny leilighet i fjor, innredet jeg det nye hjemmet mitt med endel retromøbler og pynteting. Jeg har blandet gamle ting fra fortiden med det litt mer moderne ting fra vår tid. Det er vel det vi i dag kaller moderne retro.

Ved å plukke og sette sammen ting fra både fortid og nåtid, kan man få et hjem helt etter eget hode. Noe ingen andre har. Det tenker jeg er viktig uansett hvilken stil man foretrekker. At man velger det man selv liker uten å skjele til hva andre har.

Moderne retro.jpg
Moderne retro.jpg

For noen år siden oppdaget jeg Antikkvarehuset i Sannergata 3 i Oslo.(klikkbar lenke). Det er virkelig en butikk etter mitt hjerte! Antikkvarehuset fokuserer nettopp på retro møbler og interiør fra 60-tallet. Og med sine 1000 kvm er de Norges største brukthandel. Jeg stikker innom en gang i blant for å få inspirasjon og kanskje kjøpe noen nye skatter. Og selv om jeg ikke kjøper noe, er det turen verdt bare å gå rundt og kikke. Butikken er som en minnebok.

Men det er jo med Antikkvarehuset som med alle andre brukthandlere. Det er mye av alt. Møbler og ting står og ligger litt hulter til bulter. Sjarmerende, helt klart, men også litt rotete og uoversiktlig.

Derfor var gleden stor da jeg oppdaget Wessels gate 15. Jeg ble rett og slett forelsket.

OBOS-gården Wessels gate 15

På hjemmesiden sin skriver museet at OBOS-gården er «en historiebok i tre etasjer» som viser hvordan folk i Kristiania/Oslo har innredet hjemmene sine gjennom mer enn 100 år.»

Leiegården ble gjenoppført på folkemuseet i perioden 2000-2001, og består av åtte leiligheter og rom. Disse boenhetene viser hvordan osloboerne bodde og innredet hjemmene sine i tiden 1865-1999.

Norsk folkemuseum.jpg

I tillegg til leilighetene har gården fem utstillinger og ett vinmonopol. Vinmonopolet (klikkbar lenke) er fra Holmestrand og har interiør fra 1904.

I hovedoppgangen til Wesselsgate 15 finner du:

  • 1879 – Et dukkehjem

  • 1905 – Ein norsk heim i ei ny tid

  • 1965 – Teak, TV og tenåringer (min favoritt, så klart!)

  • 1979 – Bonytthjemmet

Portoppgangen har inngang fra baksiden og inneholder:

  • 1935 – Slik vil vi bo

  • 1950 – Vaskekonens hjem

  • 1982 – Alfhilds hybel (min favoritt!)

  • 2002 – Et pakistansk hjem i Norge

I bakgården er det også en toetasjes (!) utedo fra Smålenggata 1. Den har jeg heldigvis ikke bilde av…

Det blir for mye å fortelle om alle leilighetene. Jeg tenker også at det er greit, i tilfelle du vil se Wessels gate 15 med dine egne øyne. Og det bør du gjøre hvis du ønsker en slik reise i tiden. Jeg viser deg jo bare det jeg liker best, mens du kanskje vil bli begeistret for noe helt annet.

Museet ønsker selvfølgelig å bevare møbler og interiør så godt som mulig. Og derfor er rom og leiligheter beskyttet med glassvegger. Dette er fullt forståelig, men gjenskinnet fra glassveggene ødelegger dessverre litt for bildene. Det blir litt gjenskinn. Men her får du se noen av bildene jeg tok:

Norsk folkemuseum.jpg
Norsk folkemuseum.jpg
Tenk at vi hadde så små “fjernsyn”!

Tenk at vi hadde så små “fjernsyn”!

Norsk folkemuseum.jpg

Det var så gøy og inspirerende å se de forskjellige stilartene som har vært gjennom årene. Dette har jo vært ordentlige hjem! Og jeg synes det var spesielt morsom å få et gjensyn med min egen barndom, som jo er 60-tallet. Jeg bare nevner det, TEAK.

Synes du det er stygt? Jeg synes det er helt nydelig.

Én av leilighetene har jeg lyst til å fortelle litt mer om, nemlig Alfhilds hybel.

Alfhilds hybel

Dette er min absolutte favoritt av alle leilighetene. Jeg ble så fascinert og nesten litt sjokkert da jeg oppdaget denne hybelen. En hybel hvor det bodde en ung kvinnelig student fra 1979 til 1982.

Nå lurer du sikkert på hvem denne Alfhild er. Hun het Ulset til etternavn og studerte grafisk design på Statens håndverks- og kunstindistriskole.

Hybelen består av entré, kjøkken, toalett, stue og soveplass. Og det høres jo ut som en grei hybel, ikke sant? Men den var bare på 10 kvm. Tenk det! Hvordan kan det gå an?

Joda, entreen og kjøkkenet var ett rom, toalettet var knøttlite (uten dusj og varmt vann) og soveplassen var en hems over stua. Og det man kalte kjøkken var egentlig et bittelite kjøleskap og en kokeplate.

Hybelen var ikke bare liten, den var også kald om vinteren. Det gikk ikke an å lukke det ene vinduet helt. For å hindre kulda i å slippe inn, dekket Alfhild til hele vinduet med en isoporplate. Og hun laget en liten luke i isoporen for å kunne se hvordan vær det var. “Nød lærer naken kvinne å spinne”, ikke sant?

Men selv om hybelen både var liten og kald, var Alfhild fornøyd. Hun slapp å dele toalett og kjøkken med andre, og hadde dessuten sin egen inngang.

Kjøkken og entré rett fram, stue og hems til venstre og toalettet bak den innerste døra

Kjøkken og entré rett fram, stue og hems til venstre og toalettet bak den innerste døra

Foto: Jon-Erik Faksvaag / Norsk folkemuseum

Foto: Jon-Erik Faksvaag / Norsk folkemuseum

Bilde av denne kokeplaten fant jeg på Digitalmuseum.no, som har skrevet følgende: “Alvhild Ulset har hatt en enkel kokeplate i sin hybel, men den har vært i rødt og aluminimum og med tenkeplate. Vi ønsker å få tak i tilsvarende, men denne vil stå i hybelen inntil videre.”

Tilbakeblikk

“Husker du det bildet? Et sånt hadde jeg også!”, sier jeg til mamma når vi ser på rommene fra 60-tallet. “Sånn lampe hadde vi i den første leiligheten vår,” svarer mamma. “Og ligner ikke det på sofaen som bessa hadde?”

Fra de andre rommene hører vi utbrudd som: “Der er stolen til bestefar!” “Sånn klokkestreng hadde bestemor!” “Se, nattpotte under senga!” “Åh, for en fantastisk tapet!” Det er helt tydelig at disse leilighetene får fram minner fra gjestenes barndom og ungdom, og voksen alder også for noen.

Det kan være godt å tre ut av sin egen tid for noen øyeblikk. Men vi kan jo ikke reise verden rundt hver gang vi har behov for å oppleve noe nytt. Derfor kan det være fint å finne nye opplevelser i mer hjemlige trakter også. Du kan være turist i din egen by eller på ditt eget hjemsted. Og på steder som Norsk folkemuseum kan du også være turist i tiden. For en liten stund kan vi drømme oss bort i en helt annen verden. Ja, flere andre verdener, faktisk.

Det er ikke alle som har anledning til å reise til Norsk folkemuseum på Bygdøy. Jeg er klar over det. Men det går an å besøke Norsk folkemuseum via  internett også (klikkbar lenke). Det er også en måte å reise på.

Vi kan alle trenge en liten virkelighetsflukt i blant. Og det er fint å kunne besøke nye steder også uten pass og koffert.

Jeg håper du likte den lille reisen du fikk her. Og ønsker deg god tur neste gang du reiser et sted, uansett hvilken måte du velger å reise.


Dette var bare et bittelite utdrag av hva du kan finne på dette fantastiske museet. Hvis du aldri har vært der, eller hvis det er en stund siden sist, vil jeg absolutt anbefale deg å ta en tur. Museet holder åpent hele året, men sjekk klokkeslett og eventuelle helligdager for sikkerhets skyld.

Hvis du nettopp har vært på Norsk folkemuseum, eller tar deg en tur i nærmeste fremtid, vil jeg gjerne høre hva du syntes var mest spennende. Hvilke rom og hus ble du mest fascinert av - og hvorfor?


Stirrer du på kroppen din?

Stirrer du på kroppen din?

Bli kjent med Ovanda på mobil

Bli kjent med Ovanda på mobil